Informasjon til implantatpasienter

Et implantat er en liten skrue i titan som opereres inn i kjevebenet der det mangler en tann. I løpet av 8-12 uker tilheler kjevebenet rundt implantatet, slik at implantatet kan fungere som feste for en tannerstatning. Det er mulig å erstatte nesten alle tapte tenner med implantater så langt det er ben å feste implantatet i. Implantatenes styrke er at de kan erstatte tapte tenner i delvis tannløse eller helt tannløse kjever, der vi tidligere, kun kunne erstatte tapte tenner med proteser. Det er også fint å kunne erstatte en singel tapt tann, med et singel implantat og slippe å røre friske nabotenner. (Les mer under “implantater“).

Bevar egne tenner

Egne tenner er alltid best. Vi ønsker å bevare pasientens egne tenner lengst mulig. All mulig bevarende tannbehandling bør være forsøkt, før tenner trekkes og erstattes med implantater.

Implantatbehandling på Tanntunet

Vi har oral kirurg, periospesialist/tannkjøttsspesialist og kjevekirurg som setter inn implantatene. Alle har 3-5 års videreutdannelse fra norske universiteter og sykehus etter avsluttet tannlegestudium. Vi har også en HELFO godkjent tannlege i implantatprotetikk. Denne tannlegen lager i samarbeid med en tanntekniker, tannerstatningen som settes på toppen av implantatene, når pasienten har krav på støtte fra HELFO.

Hvem kan få satt inn implantater?

De aller fleste kan få satt inn implantater og høy alder er i seg selv ingen hindring. Den nedre aldersgrensen er 18 år. Tannimplantater kan først settes inn når kjevebenet er ferdig utvokst, samt lengdeveksten og puberteten er avsluttet. Det er en forutsetning at det er nok ben å sette implantatet i, samt at kvaliteten er god nok. Det er også en forutsetning at pasienten har god munnhygiene.

En grundig forundersøkelse er nødvendig før behandlingen settes i gang. Vi bruker mye tid på pasientinformasjon. Implantater har sine fordeler og ulemper. Alle behandlingsalternativer skal vurderes og pasienten skal være klar over fordeler og ulemper ved hver type behandling. Du som pasient skal kunne gjøre gode valg basert på informasjonen vi gir. Vi oppfordrer også alle til å lese litt på nettsiden vår. Der ligger det mye god informasjon.

Alle implantatpasienter må ta røntgenbilder for å vurdere kjevekammens høyde og kvalitet. I tilfeller der det ikke er nok gjenværende kjeveben til å sette inn implantater, finnes det metoder for å bygge opp igjen kjeven. Når dette er nødvendig forlenges behandlingstiden ofte med 4-6 måneder. Kirurgen informerer om dette på implantatkonsultasjonen. (Les mer under “sinusløft“)

Munnhulen må være fri for infeksjoner og tannkjøttssykdom(periodontitt) før implantatbehandling startes opp. (Les mer “Periodontitt – tannkjøttssykdom“). Storrøykere bør ikke få implantater og bør vurdere nedtrapping eller røykestopp hvis de skal ha implantater.

Helseinformasjon

Vi ønsker oppdatert helseinformasjon av alle implantatpasienter. For å utføre trygg implantatbehandling trenger vi informasjon om sykdommer, medisiner, allergier, røyking, rusavhengighet, unormal blødningstendens, tidligere komplikasjoner i forbindelse med tannbehandling, graviditet, psykiatri, angst for tannbehandling osv.

Kontraindikasjoner i forhold til implantatbehandling

De aller fleste pasienter kan få implantater, men det forutsetter at pasienten har en tilstrekkelig mengde ben å sette implantatet i.  Det er noen kontraindikasjoner i forhold til implantatbehandling. Disse kontraindikasjonene øker sannsynligheten for at det endelige resultatet mislykkes eller gjør at implantatbehandling utelukkes.

Det er viktig at alle pasienter er informert om at den største risikofaktoren for implantater er en dårlig munnhygiene!

  • Storrøykere. Røyking reduserer tilhelingen i benet rundt implantatet.
  • Overdrevent alkoholinntak/rusavhenginghet. Stort inntak av alkohol forstyrrer tilhelingen i benet rundt implantatet.
  • Tannkjøttssykdommer/periodontitt. (Les mer under “Periodontitt – tannkjøttssykdommer“) All aktiv tannkjøttsykdom skal behandles før implantatbehandling startes opp. Periodontitt er en vesentlig årsak til bentap rundt implantater, men kalles da periimplantitt. (Les mer under “periimplantitt – nedbrytning av ben rundt implantater“) Implantater satt inn hos pasienter med tannkjøttssykdom/periodontitt har en dårligere prognose, enn implantater satt inn hos andre pasienter. Hos disse pasientene er det meget viktig med god rengjøring mellom og rundt implantatene!
  • Tanngnissing/bruksisme. Tanngnissing øker belastningen på implantatene og tannerstatningen som kan medføre mislykket behandling over tid med fare for fraktur og tap av tannerstatning og implantater.
  • Andre relative kontraindikasjoner er: psykiatri, defekt benmetabolisme som osteoporose og osteopetrose, diabetes, malign sykdom, immunsupprimerte og organtransplanterte, autoimmune sykdommer, hjerteopererte/kunstige klaffer, strålebehandling i hode/hals området, bisfosfonatbehandling, økt blødningstendens, bruk av cytostatika og immunsuppressive midler og bruk av corticosteroider.
  • Osteoporose pasienter kan få satt inn implantater (NB! Ved bruk av bisfosfonater), men de trenger lengre tilhelingstid etter innsetting av implantatet. Da må fiksturen stå ubelastet i 6-9 måneder eller mer før de får en tannerstatning på toppen.

Vi er generelt forsiktige med å sette inn implantater, ved langvarig bruk av bisfosfonater eller benmodulerende medikamenter, uansett dose og inntaksform. (Les mer under “Benskjørhet – osteoporose og behandling med bisfosfonater eller andre benmodulerende medikamenter” og “Bisfosfonater – benmodulerende medikamenter som brukes som tilleggsbehandling ved kreftbehandling”)

Pasienter som er strålebehandlet i kjeveregionen, må behandles på sykehus, hvis de ønsker og ikke minst kan få satt inn implantater.

Implantater kan ikke settes inn, når pasienten mottar eller har mottatt høydose bisfosfonatbehandling, ved spredning av kreft/metastaser til skjelettet.

Hvordan settes implantatet inn?

Etter alle forundersøkelsene kan et implantat settes inn. Implantatbehandling er tidkrevende.

  • Etter at en tann er trukket, må det tilhele i 8-12 uker. Det kan lages en midlertidig løsning/tannerstatning som pasienten kan bruke til den endelige tannerstatningen på implantatet er ferdig.
  • Innsetting av implantat. Operasjonen utføres med lokalbedøvelse. I området hvor implantatet skal plasseres, blir tannkjøttet skåret opp og løftet til side. Deretter borres det et lite skruehull i kjevebenet, hvor implantatet skrus fast. Det settes på en dekkskrue og deretter blir tannkjøttet sydd sammen over implantatet. Kjevebenet skal gro sammen med titianimplantatet. Det tar vanligvis fra 8-12 uker. I denne perioden vokser benvevet sammen med det nye implantatet og danner en sterk forbindelse. Dette kalles en osseointegrasjon. Tilhelingsprosessen er normalt raskere i underkjeven enn i overkjeven.
  • Montering av distanse. Etter tilhelingen på 8-12 uker, blir tannkjøttet åpnet opp igjen. Det er en liten operasjon der det settes på en tilhelingsdistanse. Distansen monteres som en forlengelse av implantatet og sørger for at implantatet kan fungere som feste for tannerstatningen.
  • Fremstilling og montering av tannerstatning. 1-2 uker etter at tilhelingsdistansen er montert kan det tas avtrykk av implantatet/distansen og tennene rundt. En tanntekniker lager selve tannerstatningen. Tekniker trenger vanligvis 2 uker på å lage en enkel tannerstatning/krone. Større arbeider krever mye mer tid. Tannerstatningen skrus på implantatet/distansen med en liten skrue. Tannerstatningen kan da senere tas av ved behov. Skruehullet dekkes med en kompositt fylling. Enkle tannerstatninger krever vanligvis 2 tannlegebesøk. Større tannerstatninger trenger mange tannlegebesøk.

Benforholdene

For å kunne sette inn implantater må det være nok ben å sette implantatet i, samt at kvaliteten på benet må være god. Tap av en eller flere tenner, gjør at benet der tannroten satt, understimuleres. Benet i dette området vil langsomt forsvinne (resorberes).  Fordelen med å sette inn et implantat er at benet igjen stimuleres og at resorbsjonen av benet stopper opp.

Jo lengre man venter med implantatbehandling, desto større er risikoen for at det ikke er nok ben å feste implantatet i. Når kjevebenet er redusert, går det an å bygge ben med forskjellig type teknikker, men det fordyrer og kan forsinke implantatinnsettingen. Kirurgen vil informere om dette ved implantatkonsultasjonen. (Les mer under “sinusløft“)

Noen ganger kan man også skaffe seg ben ved å regulere og flytte på egne tenner før implantatinnsettingen.

Implantatbehandling kan brukes til følgende:

Et singel implantat kan erstatte en tapt tann. Man unngår da å slipe på nabotennene for å få feste til en vanlig bro. Dette er særlig en fordel der nabotennene er uten hull eller fyllinger. Det er også en fordel å erstatte en tapt tann med et implantat når nabotennene har en redusert prognose. Da er nabotennene dårlige pilarer for en bro. Ofte er en av nabotennene pilar i en bro allerede. Da blir det meget kostbart å lage en bro som erstatning for den tapte tannen, fordi broen som støtter seg på nabotannen må inkluderes i en ny bro. Da vil et implantat være en mye billigere og bedre løsning.  (Les mer under “bro“) Ved tap av bakerste tann i en tannrekke, kan det ikke lages en bro. Da kan tannen erstattes med et implantat.

Flere implantater kan erstatte tapte tenner. Man kan da operere inn to eller flere implantater og feste en tannerstatning/implantatbro på disse. Dette er en god løsning der vi tidligere kun kunne lage en delprotese (les mer under “delprotese“) eller en bro med stort spenn.

Erstatte alle tennene i en kjeve.  Med 6 implantater og en tannerstatning kan man erstatte alle tennene i en tannløs overkjeve og/eller underkjeve. Implantatene vil da fungere som feste for en bro eller en helprotese. Denne typen konstruksjon har flere fordeler i forhold til en vanlig helprotese (les mer under “protese“). Benets kvalitet er avgjørende for hvor mange implantater som får plass. I en helt tannløs kjeve er det vanlig at kirurgen setter inn (4) -6 fiksturer. Etter tilheling kan det settes en bro på implantatene. I blant er det ikke mulig å sette så mange implantater pga. benforholdene. Alternativet kan da være en avtagbar protese, en såkalt dekkprotese (med lokator/kule fester eller en 2in1 løsning). Til tross for at protesen er avtagbar, har den et meget bra feste til implantatene, fordi det lages forskjellige typer spesialfester, slik at protesen sitter mye bedre enn en vanlig protese. En slik implantatstøttet protese kan også være en god estetisk løsning.

Implantatforankret helprotese i en tannløs underkjeve. Proteser i overkjeven fungerer for de fleste pasienter. Proteser i underkjeven fungerer dårlig for mange pasienter fordi benforholdene er reduserte. Det gir nedsatt livskvalitet. For noen år siden valgte HELFO å gi trygdestøtte til denne pasientgruppen uavhengig årsak til tanntapet. I tilfeller der alle tennene i underkjeven mangler, er det mulig å operere inn to implantater som fungerer som feste for en helprotese. (Det ytes stønad fra HELFO til personer med en helt tannløs underkjeve som på grunn av slag, allmennsykdommer, anatomi eller andre forhold ikke er istand til å kunne bruke en løstsittende protese. Det ytes stønad til 2 implantater og en dekkprotese festet til disse implantatene. I slike tilfeller, gis det også støtte fra HELFO, til en nødvendig ny helprotese i overkjeven.)

Tidlig manglende bentilheling/osseointegrasjon

En sjelden gang opplever vi at titanimplantatet ikke gror fast i benet (1-3%). Innsetting av implantater er (forholdsvis) smertefritt, også etter at bedøvelsen har gått ut, men i disse tilfellene opplever pasienten ofte smerte, forholdsvis raskt etter operasjonen, som øker over tid. Etter hvert kan vi også se tegn, klinisk i munnen og på røntgen, på at implantatet ikke osseointegrerer. Da må det tas ut. Vanligvis prøver vi en gang til, noen måneder senere. Det gjør vi kostnadsfritt. Da har vi stort sett lykkes.

Det er ikke alltid at en manglende osseointegrering ledsages av smerter. En sjelden gang kan man oppleve at implantatet ikke fester seg i kjeven, selv etter en tilhelingsperiode på 8-12 uker. Dette oppdager som oftest kirurgen når tilhelingsdistansen skal settes på.

Manglende tidlig osseointegrering kan ha mange årsaker. Det kan være en fremmedlegemereaksjon, titanallergi, varmeutvikling under implantatinnsetting, manglende primær stabilitet/benstøtte pga. redusert benkvalitet osv. (Les mer under – tannlegetidende.no >2017/11 “Kan okklusal overbelastning føre til tap av osseointegrasjon etter vellykket implantatinnsetting?)

Implantater i front kan være vanskelig estetisk

Single implantater i overkjeve front, kan være vanskelig å få estetisk vellykket, spesielt hvis det mangler mye vertikalt ben. Det er overgangen ned mot tannkjøttet som er komplisert pga. mangelen på ben. En tannerstatning festet til implantater fungerer for de fleste pasienter som egne tenner, og den synlige delen av tannerstatningen ser ut som naturlige tenner. Et tannimplantat har likevel ikke samme form som en tannrot, og det kan være vanskelig å gi overgangen mellom implantatet og kronene et naturlig utseende. Dette gjelder både single implantater og broer i front. Dette er først og fremst synlig hvis pasienten har en høy leppelinje, det gjelder de som viser mye tannkjøtt når de smiler. På disse pasientene, velger vi noen ganger først, å lage en midlertidig krone for å forme tannkjøttet før det lages en ferdig krone. Det krever flere tannlegebesøk og kan bli noe mer kostbart enn vanlig. Estetikken i front er stort sett uproblematisk når pasienten ikke har en høy leppelinje.

Infraposisjon

Ansiktsskjelettet har tilvekst etter at puberteten og vekstspurten er avsluttet. Vi ser at kjevekammen “vokser” eller forandrer seg også i voksen alder. Det er en kontinuerlig erupsjon og vandring av egne tenner hos voksne, noe som betyr at tennene flytter litt på seg hele livet. Implantater som osseointegrerer i benet flytter ikke på seg på samme måte. Implantatet står der det ble plassert. Det betyr at implantater som er satt inn hos unge voksne, ofte står i infraposisjon 10-20 år senere pga. kjevetilveksten. Derfor vil implantater satt i ung alder stå i feil posisjon når pasienten blir eldre.  Dette er først og fremst et problem med single implantater i fronten. Hvis dette plager pasienten estetisk, kan det etter noen år lages en ny tannerstatning på implantatet, slik at det passer bedre til den “nye” tannbuen. Av den grunn anbefaler vi at implantatpasienter er 18+.

Manglende smerterespons

Mange pasienter gnisser tenner, både om natten og om dagen. Noen pasienter er ekstreme tanngnissere. Slike pasienter, som kalles bruksister, får ofte skader både på egne tenner og på tannerstatningen på implantatene. Tannerstatningen på implantatene er ekstra utsatt, da pasienten ikke får noen smerte respons fra implantatet og benet rundt implantatet, når de biter for hardt i sammen. Dette gjelder alle implantatpasienter og ikke bare bruksister. Med egne tenner vil du naturlig stoppe å bite for hardt i sammen, på harde ting, fordi det gjør vondt.

Manglende periodontale fibre rundt implantater

Mellom tannen og kjevebenet er det en spalte med periodontale fibre. Det gjør at tenner har en form for fjæring når de utsettes for krefter. Implantater mangler den “fjæringen” som egne tenner har, fordi det ikke er periodontale fibre mellom implantatet og benet. Det gjør tannerstatningen på implantatet mer utsatt.  Det er dobbelt så mye komplikasjoner med tannerstatninger på implantater, enn det er med vanlige kroner og broer på egne tenner. (Tannteknikerene sier ofte: “det er ikke snakk om hvis det skjer noe med tannerstatningen på implantatet, men når”.) Dette er det viktig at alle implantatpasienter er informert om.  Det bør alltid lages en tannbeskytter ved store implantatarbeider og bruksister bør også ha en bittskinne/tannbeskytter ved mindre arbeider. Bittskinnen bør brukes om natten.

En sjelden gang ser vi at bruksister klarer å tygge i stykker selve implantatet, slik at det blir sprekker i implantatet. Da må det tas ut. Vi bruker distanser på broarbeidene våre for å redusere faren for at dette skjer. Ved store belastninger løsner eller ødelegges forhåpentligvis distansene og tannerstatningen, fremfor at implantatene går istykker. Det har mindre konsekvenser. Broene vi lager blir litt dyrere, enn de ellers ville vært, på grunn av de ekstra distansene.

Utformingen av tannerstatningen på implantatene må lages slik at den utsettes for minst mulig krefter. De må lages med mindre volumiøse konturer og med tilnærmet slette tyggeflater slik at de ikke utsettes for utilsiktede krefter. Funksjonen blir i disse tilfellene viktigere enn estetikken.

God hygiene er meget viktig ved peri-implantat mucositt og periimplantitt

Implantater krever regelmessig oppfølging av tannlege etter at de er satt inn. Samtidig er det meget viktig at pasienten selv tar ansvar for et godt renhold rundt implantatene. Det kan ikke bli hull/karies i et implantat, men man kan få bennedbrytning rundt et implantatet, som man kan få tannkjøttssykdom og festetapsnedbrytning rundt egne tenner. Tannkjøttssykdom på egne tenner kalles periodontitt. (Les mer under “Periodontitt-tannkjøttssykdom“) “Tannkjøttssykdom” på implantater kalles periimplantitt. (Les mer under “Periimplantitt – nedbrytning av ben rundt implantater”) Periimplantitt har en forekomst på ca. 20% avhengig av hvordan man definerer sykdommen. I motsetning til periodontitt, som er en infeksjon i tannens festeapparat, periodontiet, er periimplantitt en infeksjon i benet som ligger direkte på implantatoverflaten. Et implantat er ikke festet til benet med fibre som en tann er. Periimplantitt starter med peri-implantat mucositt, som periodontitt starter med gingivitt (Les mer under “Gingivitt“). Ved periimplantitt brytes benfestet rundt implantatet ned og i ytterste konsekvens kan implantatet falle ut. Ved regelmessig tannlegeoppfølging, der det også blir tatt røntgenbilder, vil slik sykdom oppdages tidlig. Da kan periimplantitten stoppes hos de fleste (60-70%), med god og hyppig oppfølging fra tannlegen, samt god egenhygiene fra pasienten. Periimplantitt på implantater er vanskeligere å behandle, enn periodontitt på egne tenner. Pasienter som har kronisk marginal periodonitt er mest utsatt for periimplantitt. Røyking virker også negativt inn. Snus har vi lite informasjon om enda. Implantater satt inn hos pasienter med periodontitt har en dårligere prognose, enn implantater satt inn hos andre pasienter. Hos disse pasientene er det meget viktig med god rengjøring mellom og rundt implantatene. Derfor er det også meget viktig å utforme tannerstatningen slik at det er lett å gjøre rent. Det må lages hva vi kaller gode spylerom.

Ødelagte eller løse tannerstatninger – løse implantatskruer

Tannerstatningen kan gå i stykker. Distanser og skruer kan knekke eller løsne. Vanligvis merker implantatpasienten denne forandringen. Det skjer også at tannerstatningen løsner eller går i stykker uten at pasienten merker det. Dessverre ser vi en rask bennedbrytning rundt implantater som går med ødelagte tannerstatninger. Da utsettes implantatet for laterale side krefter og det virker ugunstig inn på benforholdene rundt implantatet. Ta kontakt med en gang hvis noe virker løst eller oppleves annerledes og møt alltid opp til de faste kontrollene. Da har vi mulighet til å oppdage eventuelle problemer.

Prognose

Implantater satt inn hos friske pasienter med gode benforhold og et godt renhold, har en meget god prognose. Majoriteten av de som får satt inn implantater, bør kunne regne med at implantatene varer resten av livet. Titanimplantatet går sjelden i stykker, men kan rammes av periimplantitt og bennedbrytning. Derimot forventer vi ikke at tannerstatningen skal vare livet ut. Det er normalt med reparasjoner eller at tannerstatningen må byttes ut over tid. Vi lager stort sett skrudde løsninger, dvs. at tannerstatningen kan skrus av. Det gjør reparasjoner enklere. Tanntekniker gir 5 års garanti på tannerstatningen(kroner/broer) ved normal bruk, under forutsetning at pasienten møter til regelmessig oppfølging. Tanntekniker gir 3 års garanti på løse tannerstatninger. Etter det må pasienten selv betale sine reparasjoner.

Implantater som blir satt inn hos pasienter med tannkjøttsykdom og hos røykere, har redusert prognose.

Hvis en pasient rammes av periimplantitt, må pasienten selv betale for behandlingen som kreves for å hindre videre utvikling av sykdommen. Det er ikke et “garanti-arbeide”, men HELFO gir refusjon til slik behandling.

Implantater som blir satt inn hos pasienter med dårlig munnhygiene, har redusert prognose. Dette er viktig å huske på for eldre demente pasienter, med allerede innsatte implantater. De trenger ekstra oppfølging.

Regelmessig oppfølging

Velger du å sette inn implantater må du være forberedt på at det er en livslang behandling som krever regelmessig oppfølging av tannlege. Tannerstatningen utsettes daglig for mekanisk påvirkning og vil etter hvert bli slitt. Ved kontroller vil tannlegen oppdage eventuell periimplantitt og ødelagte tannerstatninger. Det er derfor viktig å være klar over at det i fremtiden vil påløpe kostnader til vedlikehold på samme måte som for naturlige tenner.

For å bevare implantatene kreves det en regelmessig oppfølging hos tannlege og god munnhygiene. Det er viktig! Risikopasienter må komme oftere til tannlege for kontroll, røntgenbilder og profesjonell rengjøring. Da er en gang i året for sjelden.

Hva koster implantatbehandling?

Implantatbehandling er kostbart. I prislisten vår har vi oppgitt prisen på et singel implantat. I tillegg kommer to etterkontroller/stingfjerninger. Ved en implantatkonsultasjon får du et “grovt” muntlig overslag og etterpå lager vi gjerne et skriftlig overslag. Da har vi også oversikt over eventuelle HELFO refusjoner. (Les mer under “HELFO“) I mange tilfeller vil behandlingen kunne utføres med støtte fra HELFO. Det vil si at man kun betaler en egenandel.

Trekking av tenner og en midlertidig løsning kommer i tillegg til implantatkostnaden. En bittskinne/tannbeskytter som lages for å beskytte tannerstatningen etter avsluttet behandling kommer også i tillegg. Eventuelle benoppbygginger kommer også i tillegg.

Implantatsystemer

Det finnes flere hundre implantatsystemer å velge i på verdensbasis. I Norge benyttes stort sett bare 4-5 av disse. Det er 3 store implantatsystemer som har fått innpass på videreutdannelsen på Tannlegehøgskolen og hos Helsedirektoratet i Norge. Vi bruker 2 av disse veldokumenterte implantatsystemene (Astra og Straumann). Det sikrer oss at vi kan få tak i deler også i fremtiden, når implantatsystemene utvikler seg videre, samt at vi alltid får god assistanse og mulighet for videreutdanningskurs. Det er helt sikker penger å spare på å bruke noen av de billigere implantatsystemene, men vi ønsker sikkerheten disse store velutprøvde og veldokumenterte implantatsystemene gir oss. Vi har utstyr til å sette implantatprotetikk på flere systemer.

Implantatbehandling i utlandet

Det kan være billigere å reise til utlandet for å få satt inn implantater, men husk at hvert implantatsystem krever egne verktøy/skrunøkler/komponenter. Hvis problemer oppstår i ettertid, kan vi IKKE hjelpe disse tannturistene i Norge, fordi vi ikke har verktøyet til implantatsystemet, eller vet hvilke implantatsystem som er brukt. Dette opplever vi dessverre ofte. Implantatbehandling er en livslang behandling, der det vil skje komplikasjoner over tid, som med egne tenner. Det er dobbelt så stor sjanse, for at det skjer noe med tannerstatningen på implantatene, som med kroner og broer på egne tenner. Da er det fint å kunne få hjelp lokalt der du bor, når helsen skranter eller du trenger hjelp raskt.

Vi ser også at utenlandske tannleger overbehandler og trekker for mange tenner, fremfor å forsøke å bevare dem. De har et kortsiktig perspektiv. Mange av pasientene som får satt inn implantater har periodontitt. Tannimplantater er mer utsatt for periimplantitt-tannkjøttssykdom rundt implantatet, enn egne tenner. Dessuten krever periodontitt og periimplantitt systematisk oppfølging, noe som kan bli vanskeligere hvis tannlegen er i et annet land.

NPE- Norsk Pasient Skadeerstatning

Alle spesialistene og allmenntannlegene hos oss er forsikret i NPE-Norsk Pasient Skadeerstatning. Vårt mål er at denne forsikringen ikke skal brukes. Vi ønsker fornøyde pasienter som har fått tilstrekkelig med informasjon og som føler de har blitt hørt underveis i prosessen, slik at sluttresultatet blir bra.

Tanntunets corona-tiltak

Krone / Bro

Tannkjøttbehandling

Tenner og graviditet

Tannpleierens oppgaver

Antibiotika

Bisfosfonater