Periodontitt

Hva er periodontitt?

Periodontitt er en betennelse i tennenes støttevev. Periodontitt skyldes infeksjon av bakterier i spalten mellom tann og tannkjøtt. Bakteriebelegget som vokser seg ned i tannkjøttlommen vil gradvis føre til en nedbrytning av tannens støttevev. 

Det starter med en overfladisk betennelse som vi kaller gingivitt.(Les mer under «Gingivitt«) Ubehandlet vil den overfladiske tannkjøttbetennelsen kunne spre seg til dypereliggende vev. Da kalles det periodontitt. Hos pasienter med alvorlig periodontitt ser vi en oppvekst av sykdomsfremkallende bakterier i plakket. Langsomt har tannkjøttbetennelsen medført at det vevet som fester tannen, brytes ned. Symptomene kan være at tenner blir løse og til slutt kan falle ut, eller at tenner må fjernes pga. smerter. Tannkjøttet kan bli friskt igjen etter behandling, men festet, benet med fibre som støtter tannen, er tapt og kan som regel ikke gjendannes. Periodontitt er en langsomt utviklende kronisk sykdom, og det vil alltid være en risiko for at sykdommen vender tilbake. Har du først fått periodontitt blir du aldri ordentlig kvitt det. Det er viktig med optimal munnhygiene for å motvirke dette. Sykdommen kan være nullstilt og stabil, men krever livslang oppfølging.  

Genetikk og immunrespons 

Selv om årsaken til periodontitten ligger i bakteriebelegget, er vertens immunrespons viktig for sykdomsutviklingen. På klinikken ser vi mange pasienter med dårlig munnhygiene og mye plakk. Mange har gingivitt. Det er bare rundt halvparten av disse pasientene som utvikler periodontitt. Hos pasienter med alvorlig periodontitt ser vi også en økt tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier i plakket. Det er spesielt tre bakterier som går igjen. I tillegg har vertens immunrespons på plakket og de sykdomsfremkallende bakteriene mye å si for nedbrytningen av vevet som ligger rundt tannen.  

Sykdomsutviklingen styres også av en genetisk komponent, og noen familier vil være mer disponert for sykdommen enn andre. 

Andre faktorer som også kan påvirke forløpet er alder, røyking, etnisitet, stress, sorgtilstand, medisinbruk og generelle sykdommer som f.eks. diabetes. Det er blant annet funnet en sammenheng mellom periodontitt og hjerte- og karsykdom.  (Les også https://www.lhl.no Periodontitt og hjerte- og karsykdom)

Utbredelse 

Nesten halvparten av den voksne befolkning i Norge har periodontitt.
Ca. 40 % av befolkningen har moderat periodontitt. De fleste i denne gruppen utvikler periodontitt som godt voksne (40+).
Om lag 10 % av den voksne befolkningen utvikler alvorlig periodontitt. Sykdommen opptrer da ofte tidligere, allerede når pasienten er i tjueåra.

Tegn på periodontitt

Ved periodontitt er det få subjektive symptomer. Enkelte vil likevel kunne oppleve dårlig ånde og blødning fra tannkjøttet. Tannkjøttet vil også kunne være noe ømt og hovent. Senere i sykdomsforløpet vil tenner kunne bli løse. Noen opplever at tennene endrer stilling i takt med at tannkjøttlommen blir dypere, benet forsvinner og tennene blir mobile.  Ved alvorlig periodontitt kan man se at tannkjøttet trekker seg tilbake og gjør tannens rot synlig. Med blottlagte tannhalser kan tennene bli mer følsomme for kulde og varme, samt at de kan bli sensible for søt og syrlig mat og drikkevarer.

En liten oppsummering på typiske tegn ved periodontitt: 

– Rødt, hovent og ømt tannkjøtt
– Lettblødende tannkjøtt
– Pussansamling mellom tannkjøtt og tann
– Tannkjøtt som trekker seg vekk fra tennene
– Tannkjøttet mellom tennene forandres
– Tenner som løsner og faller ut
– Tenner som vandrer eller endrer stilling
– Endret bitt
– Tilbakevendende dårlig ånde
– Og i blant ingen symptomer i det hele tatt

Utviklingen av periodontitt

Mangelfullt renhold kan gi en overfladisk betennelse i tannkjøttet (gingivitt). Tannkjøttet får en mørkere rødfarge og kan bli hovent, ømt og blø ved berøring. Dette skyldes bakterier og mykt belegg som blir liggende langs tannkronen (fig. I). Gingivitt er en reversibel tilstand og grundig renhold kan gjøre tannkjøttet friskt igjen. Hvis det blør når du pusser og bruker tanntråd/tannstikker, er dette en indikasjon på at du ikke fjerner bakteriebelegget godt nok. Da må du bruke mer tid på et grundig og regelmessig renhold. Gå også til jevnlige undersøkelser hos tannlegen slik at du får fjernet plakk og tannsten forebyggende. 

Fig. I

Fig. II

Fig. III

Fig. IV

Dersom belegget ikke fjernes, vil det over tid forkalkes og bli hardt. Det er dette vi kaller tannstein. Tannstein forsterker betennelsen som fører til at benet rundt tennene brytes ned (fig. II). På denne måten vil tannstein og bakteriebelegg kunne strekke seg stadig lenger ned langs rotoverflaten (fig. III). Bentapet kan over tid bli så omfattende at tenner løsner og eventuelt må fjernes (fig. IV).

Normalt går det mange år før en tann går tapt som følge av periodontitt. Av og til opplever man likevel hurtig nedbrytning av tannfestet. Dette skyldes spesielle bakterier og det kan i slike tilfeller ofte være nødvendig med antibiotika som en del av behandlingen. 

 

Behandling av periodontitt

Behandlingen er fjerning av bakteriebelegget.

Tannlege eller tannpleier starter med en grundig undersøkelse der sykdommens alvorlighetsgrad kartlegges. Ved en fullstendig undersøkelse er det viktig å måle dybden på lommene og ta røntgenbilder av utsatte tenner. Noen ganger gjelder det samtlige tenner. Røntgen er et godt hjelpemiddel for å oppdage sykdom tidlig. Det lages deretter et individuelt tilpasset behandlingsopplegg. 

God munnhygiene er en forutsetning for at behandlingen av periodontitt skal bli vellykket. Behandlingen vil derfor innledes med hygieneopplæring. Det blir da demonstrert korrekt børsteteknikk og gitt opplæring i bruk av hjelpemidler for renhold mellom tennene. 

Neste behandlingstrinn består i å fjerne belegg og tannsten fra tennenes rotoverflate. Målet er å etterlate glatte rotoverflater slik at det blir lettere å holde tennene rene.  

Behandlingen er tidkrevende og strekker seg vanligvis over flere tannlegebesøk. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med kirurgisk behandling for å få tilgang til rotoverflatene og kontroll over periodontitten.

Plakk og tannsten dannes hele tiden. Etter endt behandling vil det derfor være nødvendig med oppfølgende kontroller og vedlikeholdsrens av tennene for å holde periodontitten i sjakk. Periodontitt krever livslang oppfølging. Noen trenger å gå til tannlegen hver tredje måned. Da må munnhygienen kontrolleres, og hygieneinstruksjonen repeteres etter behov. 

Har du først fått periodontitt, blir du aldri ordentlig kvitt det. Selv om periodontittbehandlingen utføres korrekt og etter beste evne kan man ikke utelukke at tenner likevel går tapt på sikt. Hvis pasienten ikke sørger for å opprettholde en god munnhygiene vil periodontittbehandlingen kun senke farten på sykdommens utvikling, ikke stoppe den. I noen tilfeller der pasienten har alvorlig periodontitt klarer vi kun å stoppe sykdommen i en periode før den igjen blusser opp. Disse pasientene trenger meget tett oppfølging.  

Andre forhold ved periodontitt 

Det er påvist at røyking fremskynder utviklingen av periodontitt og gir et dårligere behandlingsresultat. Immunresponsen hos røykere påvirkes negativt. Røyking kamuflerer også symptomer som forventes å se ved aktiv periodontitt, blant annet ved å redusere blødning i tannkjøttet. Tannkjøttet hos røykere oppleves ofte «friskere» enn det egentlig er. Det er derfor anbefalt å slutte å røyke. 

Stress,sorgtilstand, nedsatt immunforsvar, enkelte sykdommer og medisinbruk kan gjøre at nedbrytningen av kjevebenet skjer raskere. Arv er også en viktig faktor. Vær derfor ekstra oppmerksom dersom du vet at andre i familien har hatt problemer med tannkjøttet. 

Etter folketrygdloven § 5-6 kan det gis stønad til systematisk behandling av periodontitt. Det kan også gis stønad til å erstatte tenner som er gått tapt som følge av periodontitt. Ved tap av tenner på grunn av periodontitt gir HELFO kun støtte til rehabilitering ved tap av de 5 første tennene i tannrekken i hver kjevehalvdel. Det vil si at det gis ingen støtte til rehabilitering når den 6. og 7. tannen i tannrekken tapes.

Bildegalleri:

Fig I:
Bildet viser tilsynelatende normale tannkjøttforhold ved ten­ner i underkjeven.

Fig II:
En undersøkelse med lommeregistrering avdekker likevel et omfattende bentap ved den ene tannen.

Fig III:
Instrumentet er her lagt utenfor tannkjøttet for å vise hvor stort festetapet egentlig er.

Fig IV:
Bentapet bekreftes av et røntgenbilde – skaden er her så stor at tannen må tas bort.

Fig V:
Bildet viser et tannsett med synlig tannsten og misfarging.

Fig VI:
Bildet viser et nærbilde av tennene i underkjeven med tannsten og misfarging.

Fig VII:
Bildet viser forholdene i underkjeven etter at tannsten og misfarging er fjernet

Tenner og graviditet

Tannpleierens oppgaver

Antibiotika