Refusjon ved kjeveortopedisk behandling

Tannbehandling for barn i Norge utføres gratis ved den offentlige tannhelsetjenesten. Dette gjelder ikke for kjeveortopedi, hverken i den offentlige tannhelsetjenesten eller hos private kjeveortopeder. Det er utviklet, hva vi kaller et gradert refusjonssystem i folketrygden. Det betyr at de som har mest behov for kjeveortopedisk behandling, får mest refusjon.

Prisen på kjeveortopedisk behandling er avhengig av bittfeilen og hvor omfattende behandlingen vil bli. I tillegg, har det betydning hvilken behandlingsmetode/regulering man velger. Les mer om behandlingsalternativer under «Tannregulering (kjeveortopedi)«. Før selve behandlingen starter, mottas et skriftlig kostnadsoverslag med en behandlingsplan som signeres av pasient/forelder.

Ved første og andre gangs konsultasjon, tas nødvendig dokumentasjon i form av ulike røntgenbilder, foto og studiemodeller for å vurdere behandlingsbehov og eventuelt lage behandlingsplan med kostnadsoverslag. Bortsett fra tilfeller hvor behovet kun er estetisk, ytes det refusjon fra HELFO for barn og unge som starer behandling senest kalenderåret de fyller 20 år.

Trygdestøtte fra HELFO

Det må foreligge en henvisning til kjeveortoped fra annen tannlege eller tannpleier før stønad til behandling hos kjeveortoped kan dekkes. Støtte til reguleringsbehandling blir gitt til pasienter til og med det året de fyller 20 år, med enkelte unntak som er beskrevet nedenfor. Det holder at behandlingen er påbegynt det året man fyller 20 år. Hvor mye støtte man får til behandlingen blir bestemt av type bittfeil. Dersom flere søsken trenger regulering, får man søskenmoderasjon. Dette må dokumenteres. Vi har direkte oppgjør med HELFO og fakturerer HELFO for den andelen av behandlingen som pasienten får refundert. De private takstene er høyere enn de offentlige takstene og medfører derfor en egenandel. Egenandel betales etter avtale med kjeveortopeden. Størrelsen på egenandelen avhenger av hvilke gruppe bittfeil man kommer inn under.

Bittavviket er avgjørende for hvilke gruppe man kommer inn under:

Gruppe A – svært stort behov for kjeveortopedisk behandling.

Utgiftene dekkes med 100 prosent etter honorartakstene/de offentlige takstene, dvs. at refusjonsandelen er på 100%. Egenandel kommer i tillegg. Denne gruppen omfatter blant annet pasienter med leppe-kjeve-ganespalte og pasienter med bittavvik som er så alvorlige at bruker må ha ortognatisk-kirurgisk behandling i tillegg til reguleringsbehandling. (Les mer under «Tannstilling«) Denne gruppen får HELFO refusjon også etter fylte 20 år.

Gruppe B – stort behov for kjeveortopedisk behandling.

Utgiftene dekkes med 75 prosent etter honorartakstene/de offentlige takstene, dvs. at refusjonsandelen er på 75%. Egenandelen kommer i tillegg. Ved søskenmoderasjon, er refusjonsandelen på 90%. Denne gruppen omfatter blant annet pasienter med store overbitt, store underbitt, omfattende åpne bitt, omfattende dype bitt, kryssbitt, saksebitt og manglende tannanlegg. Kjeveortopeden informerer om hvilke gruppe du tilhører. (Les mer under «Tannstilling«)

Gruppe C – klart behov for kjeveortopedisk behandling.

Utgiftene dekkes med 40 prosent etter honorartakstene/de offentlige takstene, dvs. at refusjonsandelen er på 40%. Egenandelen kommer i tillegg. Ved søskenmoderasjon, er refusjonsandelen på 60%. Denne gruppen omfatter blant annet pasienter med plassmangel og plassoverskudd i fronten, små overbitt, små underbitt, lite omfattende åpne bitt og dype bitt. Kjeveortopeden informerer om hvilke gruppe du tilhører. (Les mer under «Tannstilling«)

Gruppe D – kun estetisk behov. Ingen støtte fra HELFO.

I enkelte tilfeller kan voksne få støtte til tannregulering:

• Bittavvik som er så alvorlig at det kreves både tannregulering og kjeveoperasjon, dvs. gruppe A. Utgiftene dekkes med 100% av honorartakstene/de offentlige takstene. Egenandel kommer i tillegg.
• Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling hos voksne, ved en type tannutviklingsforstyrrelse. Dette gjelder ved medfødt manglende tannanlegg (agenesi) og der lukene skal lukkes med regulering eller med broer/implantater som krever kjeveortopedisk forbehandling/regulering. De fleste som mangler tannanlegg i dag velger å lukke luken kjeveortopedisk som barn. Dette er ikke alltid mulig, f.eks. hvis det er store plassoverskudd. Da velger kjeveortopeden å la melketannen/tennene stå så lenge det er behov og utfører ønsket og planlagt behandling når pasienten har blitt voksen. Dette innslagspunktet hos HELFO – punkt 7c – gir refusjon ved agenesi i front. Dersom det er agenesi av premolarer (de små jekslene), må pasienten mangle minst to premolarer for å få refusjon fra HELFO. Utgiftene til kjeveortopedisk behandling dekkes med 75% av honorartakstene (de offentlige takstene.) Egenandel kommer i tillegg.
• Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling ved rehabilitering av tannsettet som følge av grav tannkjøtts sykdom (Perio). Tenner som er rammet av grav tannkjøtts sykdom vandrer. Mange pasienter opplever dette estetisk skjemmende. Det er ikke et krav at tenner har gått tapt. Det gis en sum pr. kjeve, som kun kan benyttes en gang. I 2019 er den summen på kr. 5.640,- x2. (Punkt 517 – HELFO)
• Yrkesskade – Det ytes stønad til nødvendig kjeveortopedisk behandling ved tannskader som har oppstått på skole/AKS eller arbeidsplass dersom dettet er definert og godkjent av NAV. Ytelsen gis også for skader som ligger bak i tid, men som nå skaper problemer pga. av tap av tenner, hemmet kjevevekst osv. Da må det foreligge en NAV godkjenning der skaden klassifiseres som «godkjent yrkesskade». (Innslagspunkt 12.) Dette er ikke en engangs ytelse, men en evig ytelse.  Det gis stønad til kjeveortopedisk behandling som gjenoppretter tilstanden som var før ulykkes fant sted. Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling, når reguleringsbehandling alene, eller i kombinasjon med annen behandling gir et tilfredsstillende resultat. Utgiftene til kjeveortopedisk behandling dekkes med 100% av honorartakstene (de offentlige takstene). Det er en egenandel i tillegg.
• Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling for tannskade ved ulykke som ikke er yrkesskade (Innslagspunkt 13). Stønadsberettiget behandling skal gjenopprette tilstanden som var før ulykken fant sted. Det ytes stønad til kjeveortopedisk behandling når slik behandling alene eller i kombinasjon med annen protetisk behandling gir et tilfredsstillende resultat. Dette er en engangsytelse som gis når behandlingen er påbegynt innen et år etter at ulykken fant sted. Unntaket fra ettårsregelen kan gjøres der første gangs behandling ble foretatt innen utløpet av det kalenderåret pasienten fyller 20 år. Utgiftene dekkes etter refusjonstakstene. Egenandel kommer i tillegg. Innslagspunkt 13b) omfatter skader oppstått under anfall og rehabilitering ved tidligere skade der det er behov for kjeveortopedisk behandling. Tidligere skade må dokumenteres. Bruker må lide av underliggende sykdommer som kan gi fallskader som f.eks. epilepsi. Utgiftene dekkes etter honorartakstene (de offentlige takstene). Det er en egenandel i tillegg.

Disse punktene kan gi støtte til kjeveortopedisk behandling for voksne. Ellers gis det ingen stønader.