Kjevedysfunksjon - temporomandibulær dysfunksjon

Dette er en tilstand med smerter i kjeveledd og tyggemuskulatur. Det er ofte også ubehag fra ørene. Ørene kan føles tette og noen plages med øresus. Trykkutjevning ved avgang og landing med fly kan også være problematisk.  Smerten forverres ved tygging, og ofte er det smertefullt å gape. Mange kjenner hele tiden murrende smerter i og rundt kjeveleddet like foran ørene. Klikking og knepping i leddet er vanlig, men det er også vanlig blant friske personer. Plagene kan være kroniske, forbigående, eller komme og gå. Enkelte opplever også at kjeveleddene låser seg helt i korte perioder. Hodepine og generelle ansiktssmerter er også vanlige symptomer.

Kjeveleddsplager

Kjeveleddsplager er vanlige, og de går ofte over av seg selv. Tilstanden er mest vanlig blant kvinner i alderen fra 20-40 år, fire ganger så hyppig som hos menn. Hos eldre sees liknende symptomer på grunn av slitasjeforandringer i kjeveleddet.

Det kan være forskjellige årsaker til smertene. Hos noen antas det at tilstanden skyldes stress og feilbelastning av kjevemuskulaturen. Dette kan føre til spente og stramme tyggemuskler, noe som er belastende for leddflatene i kjeveleddene. Økte spenninger kan også føre til at man skjærer tenner og dermed belaster kjeveleddene ytterligere. (Les mer under «Tanngnissing – tannpressing») Motsatt kan kjeveplager skyldes at du gnisser tenner (bruksisme), for eksempel i søvne om natten. Plagene er ofte verst om morgenen, og mange forteller om såre og ømme tenner etter tanngnissing på nettene. Mye tyder på at de fleste med kjevespenninger får plagene som en stressreaksjon. Plagene kommer tydeligst frem ved stressbelastning. (Les mer under – «Kjeveleddsproblemer«)

I noen tilfeller kan plagene skyldes feil tannstilling eller dårlig tilpassede proteser. Men forskning viser at feil tannstilling ikke nødvendigvis fører til smerter, og korreksjon av feilstilte tenner trenger ikke alltid å gi en bedring av plagene.  Hos eldre personer kan slitasjeforandringer og forkalkninger i kjeveleddene føre til smerter. Leddgikt hos barn eller voksne kan også angripe kjeveledd og gi akutte plager eller slitasjeplager på sikt. Traume mot kjeven/kjeveleddet kan også gi akutte kjeveleddsplager. Sist men ikke minst, langvarig tannbehandling, kraftig gaping over lang tid som f.eks forekommer ved fjerning av visdomstenner og annen tidkrevende behandling kan gi akutte kjeveleddsplager. Disse plagene er vanligvis forbigående.

Behandling ved kjeveleddsplager?

Ved undersøkelse vil tannlegen ofte finne en uttalt ømhet i tyggemusklene på kinnet og ved tinningen, og ved trykk mot kjeveleddet utløses ofte typiske smerter. Noen har tydelig nedsatt evne til å gape, og hos noen høres knepp eller klikk i kjeven ved åpning av munnen, eventuelt også ved lukking. (Les mer under «Klikking i kjeveleddet«)

Tilstanden er plagsom, men som regel ufarlig og utsikten til å bli bra er gode. Bare 5-10 % trenger behandling. Svært mange blir bedre ved rådgivning og hjelp til bevisst avspenning av tyggemusklene. Generell fysisk aktivitet vil ofte hjelpe. Noen trenger hjelp av fysioterapeut eller kiropraktor. (Les mer under -«Øvelser for tyggemuskler og kjeveledd«)

I noen tilfeller kan tannleger avhjelpe situasjonen og plagene ved å lage en bittskinne. Denne hjelper for en del pasienter. Dersom tannlegen mener at en slik skinne kan avhjelpe for kjeveleddsplagene vil deler av denne behandlingen dekkes av HELFO. (Les mer under » Bittskinne«)

I akutte perioder med mye smerter og ubehag kan korte kurer med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner være til hjelp. Kirurgisk, korrigerende inngrep må anses som siste utvei for de med store plager og nytten av inngrepet er høyst usikkert.

Injeksjoner i kjeveledds muskulaturen har også vist seg som en vellykket behandling for pasienter med store kjeveleddsplager. Vi har kjevekirurg som setter injeksjoner i muskelaturen rundt kjeveleddet. Denne behandlingen kan avhjelpe plagene i noen måneder. (Les mer under «Injeksjoner mot tanngnissing og muskelspenninger«)

HELSEDIREKTORATET HAR LAGET ET MEGET GODT SKRIV OM TEMPOROMANDIBULÆR DYSFUNKSJON-TMD. (https://helsedirektoratet.no > retningslinjer)