Tanngnissing
Tanngnissing/bruksisme er et vanlig problem. De fleste som gnisser tenner, gjør det om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg. Vi regner med at mellom en av fem og en av ti, gnisser tenner i varierende grad og det er vanligst hos barn, ungdom og voksne opp til 40 års alder.
Tegn på tanngnissing
Om man over lengre tid har vært plaget med tanngnissing, vil man kunne se dette på tennene. Tennene blir slitt og får rette kanter og flater. Mange sliter seg også gjennom det ytterste laget på tannen/emaljen slik at tannbenet/dentinet blir synlig. Dentinet er gulfarget. Hard slitasje fra tanngnissing gjør at tennene ser gule ut fordi dentinet skinner igjennom på tannens overflate. Dette er ofte mest synlig på de små fortennene i underkjeven.
Mange tanngnissere/bruksister får kortere/lavere tenner og bittet synker sammen. Ekstreme bruksister gnisser seg igjennom emaljen, videre gjennom dentinet/tannbenet og inn mot pulpa, eller helt inn til pulpa. Pulpa er et hulrom inni tannen som inneholder blodkar, bindevev og tannens nerve. Ved kraftig slitasje, kan pulpa bli skadet og tannen kan ende med å måtte rotfylles pga. pulpairritasjon/smerter.
Tanngnissing kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige.
Tanngnissing –pressing kan også føre til at tannhalser blottlegges og at benet brytes ned rundt de mest utsatte tennene.
Mange som gnisser tenner opplever også at de har «opptygd» vev på innsiden av kinnene.
Tanngnissing – tannpressing kan også medføre slitasje på fyllinger og kroner, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser i tennene.
De som gnisser og presser tenner om natten kan våkne med ømhet i kjevemuskulaturen. Dette kan forplante seg videre til nakke, skuldre og tinningen og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine. Noen opplever også «klikking» og lyder fra kjeveleddet, samt at de har problemer med å gape. (Les mer under «Kjevedysfunksjon/temporomandibulær dysfunksjon«, «Kjeveleddsproblemer» og «Øvelser for tyggemuskler og kjeveledd«)
Noen opplever hørbar gnissing av tennene i våken tilstand, gjerne i anspente situasjoner. Tanngnissing vil også kunne virke forstyrrende på nattesøvnen for en selv og partneren. Dette skyldes at lyden av tanngnissing hos enkelte kan være svært høy.
Behandling av tanngnissing
Ofte vil tanngnissing forekomme i perioder med stress. Gnissingen kan derfor øke i travle eksamensperioder eller i vanskelige jobb – eller familiesituasjoner. Det kan være en fordel å gjøre avslapningsøvelser før innsovning. Når kroppen og muskulaturen er avslappet i det man sovner inn, er det mindre fare for tanngnissing i løpet av natten.
Dersom dette ikke er tilstrekkelig, og man frykter større skader på tennene, er det mulig å fremstille en bittskinne hos tannlegen din. Denne er laget i hard plast og fungerer som en tannbeskytter. Slik vil tanngnissingen gå utover bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjevemuskulaturen slapper mer av om man benytter en bittskinne, spesielt om natten. Slik kan følgeplager som spenninger i nakke og skuldre, samt hodepine reduseres. (Les mer under «Bittskinne«)
Årsaken til tanngnissing kan også være kroppslig, som ved ugunstige bittfeil – tannstillingsfeil. Gnissingen kan også skyldes voksesmerter, tannfrembrudd, manglende tenner, underliggende sykdommer, medisinbruk osv. En bittskinne kan for mange av disse pasientene være en god behandling, men lages kun til voksne pasienter. Hos barn bør alltid tannstillingsfeilen behandles kjeveortopedisk, med regulering, slik at bittfeilen justeres, dette kan også være en god behandling for voksne pasienter.
Ved langvarig og alvorlig tanngnissing kan tennene etter hvert bli svært slitte. Dette kan gå ut over tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene, enten ved hjelp av fyllinger eller med kroner. (Les mer under «Fyllinger» og «Kroner«)
Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse trygdestøtte. Det er tannlegen som vil vurdere om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket. (HELFO- Innslagspunkt 9. Tilstanden må være grav for å være stønadsberettiget. Med grav patologisk attrisjon menes tilstander som vil være av vesentlig betydning for funksjon og estetikk, samt gir en vesentlig forringelse av tannhelsen. Dette må dokumenteres. Stønad gis også ved grav patologisk slitasje av kroner og/eller innlegg. Behandlingen skal være mest mulig vevsbesparende og plastiske materialer skal være førstevalg.)
Pasienter med nedslitte tenner, må ofte bygge opp tennene sine med kompositt og kroner for å beskytte tannsubstansen for videre slitasje. Det er viktig å være klar over at disse restaureringene også vil slites over tid. Det kan være fordelaktig å lage en bittskinne, etter slike restaureringer, under forutsetning av at pasienten bruker skinnen.
Tanngnissing hos barn
Det er ikke uvanlig at barn skjærer tenner om natten. Selv om det høres ille ut, er det oftest helt ufarlig. Det er ikke vanlig å behandle barn som er plaget med tanngnissing og for de fleste vil tanngnissingen gi seg når melketennene etter hver erstattes av permanente tenner. Vi lager ikke bittskinner til barn, da barnas kjever er i vekst. Hvis en tannstillingsfeil er årsak til gnissingen bør bittfeilen behandles kjeveortopedisk med regulering. (Les mer under «Tannstillingsfeil» og «Tannregulering«)
Bildegalleri:
Fig. I:
Bildet viser et eksempel på moderat tannslitasje som følge av tanngnissing.
Fig. II:
Slitasjen er spesielt tydelig i overkjeven.
Fig. III:
Et detaljbilde viser rette, slitte kanter på tennene.
Fig. IV:
Bildet viser et eksempel på alvorlig tanngnissing.
Fig. V:
Man kan se hvordan tennene er svært slitt.
Fig. VI:
Det var her nødvendig å reparere tennene med keramiske kroner.
Fig. VII:
Slik fikk pasienten tilbake en normal bittfunksjon og et penere tannsett.
